Fra 1. januar 2014 vil barneloven gi barn bedre beskyttelse i forbindelse med barnefordelingssaker. I forbindelse med lovendringen kalles sakene ikke lenger for barnefordelingssaker men «foreldretvister» for å markere at barn ikke er til fordeling.

Endringene i barneloven skal:

  • styrke barneperspektivet i saker om foreldreansvar, bosted og samvær for domstolene og
  • skal gi bedre beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte barn.

Mer om bakgrunn for lovendringen kan finnes på Barne-, likestillings- og Inkluderingsdepartementets hjemmeside.

De viktigste lovendringene er:

Barns rett til å bli hørt utvides:

  • Presisering av at barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas avgjørelse om personlige forhold for barnet.
  • Barna skal ha rett til å uttale seg om alle spørsmål saken reiser, og barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
  • Barna skal ha rett til informasjon i forkant og i etterkant av saken. Dommeren får ansvar for at barnet blir gitt tilbakemelding om resultatet og hvordan barnets mening er tatt hensyn til.

Innføring av to tilsynsformer, beskyttet og støttet tilsyn

Kan pålegges av domstolen når retten vurderer at barnets behov tilsier samvær med tilsyn. Domstolen skal gi pålegg i dom eller midlertidig avgjørelse (kjennelse) eller rettsforlik der saken samtidig heves ved kjennelse som fastsetter formål, tilsynsform og nødvendige bestemmelser for iverksetting.

  • Beskyttet tilsyn innebærer at barnet og samværsforelder overvåkes under hele samværet. Dette er mest aktuelt i saker der det har vært problematikk knyttet til vold, rus og psykiske lidelser som kan påvirke foreldrefunksjonene (herunder personlighetsforstyrrelser), men der forholdene likevel er slik at det er til barnets beste med samvær. Det er fastsatt et nytt vilkår om at barnets behov skal tale for samvær med tilsyn. Domstolen plikter nå å begrunne samvær med tilsyn og det er fastsatt formkrav for alle pålegg. Domstolen kan fastsette inntil 16 timer med beskyttet tilsyn.
  • Støttet tilsyn kan fastsettes der det ikke er behov for overvåking under hele samværet og vil være aktuelt der foreldrene har så store problemer med å samarbeide at dette svekker foreldrefunksjonene og i saker hvor forelder og barn ikke kjenner hverandre eller har hatt lite kontakt. Domstolen kan fastsette inntil 32 timer med støttet tilsyn.

Den kommunale barneverntjenesten får ansvar for oppnevning av tilsynsperson og oppfølging ved beskyttet tilsyn, mens Bufetat beholder/får ansvaret ved støttet tilsyn. Det er laget nye forskrifter til bestemmelsene om tilsyn og Regjeringen har laget en veileder til reglene som finnes her.

Nye regler når det er risiko for at barne blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling

  • Retten skal treffe foreløpig avgjørelse dersom det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annet vis behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare.
  • Dommeren skal bare mekle under saksforberedelsen der saken er egnet for det.
  • Det bør oppnevnes sakkyndig i saker der det er satt frem påstander om vold, overgrep, rus eller psykisk lidelse.
  • Retten kan oppnevne en representant for barnet når det er grunn til å tro at barnet blir utsatt for vold eller på annet vis behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare.
  • Staten bærer kostnadene til oppnevning av vanlig sakkyndig.
  • Barneverntjenesten er fritatt for taushetsplikt når ansatte gir opplysninger til domstolen i sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær.
  • Domstolen skal ikke fastsette tvangsbot dersom oppfylling av samværsretten er umulig, herunder der det er en risiko for at barnet blir utsatt for vold eller på annet vis behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare.

Har du spørsmål eller trenger du bistand? Kontakt Malm på 94 85 21 22.