Ny arvelov er vedtatt men det får ikke noen umiddelbare konsekvenser. Ny arvelov vil antakelig først tre i kraft i 2020.

Den nye arveloven vil ikke endre vesentlig på gjeldende rett men noen endringer er det og de vesentligste endringene omtales kort nedenfor.

Samboere og ektefellers stilling være som tidligere. Etterlater arvelater både livsarvinger og ektefelle vil ektefellen fortsatt arve 1/4, men uansett en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.

Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp og kan begrenses ved testament.

Det vil derfor fortsatt være en god ide å opprette testament for ektefeller med særkullsbarn og samboere både med og uten felles barn. Denne artikkelen gir kun en oversikt over noen av de vesentligste endringene. 

Pliktdelsarv for livsarvinger økes og vil fremover bli automatisk justert ved G

Som etter gjeldende lov skal pliktdelsarven utgjøre to tredeler av arven dog settes det en beløpsmessige begrensning på et beløp tilsvarende til 15 G. ( 1G utgjør 96.883 pr 1. mai 2018) til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Den særlige beløpsbegrensningen i gjeldende lov på 200 000 kroner for fjernere livsarving enn barn er ikke videreført i lovforslaget.

Det er i all hovedsak dødstidspunktet som avgjør om det er de nye eller gamle reglene som gjelder for arven. Det nye nivå for minstearven på 15G vil imidlertid først få virkning ett år etter lovens ikrafttredelse overfor testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft en gang antakelig i 2020.

Nytt i loven er at arvelater kan beslutte hvem som skal få en større gjenstand i boet

Dagens gjeldende begrensning om at arvelateren i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven stenger for smidige arveoppgjør. Den nye loven åpner derfor for at arvelateren ved testament kan bestemme at en livsarving har rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verd mer enn arvingens andel av arven. Livsarvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

I likhet med gjeldende lov skal kunne bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie mv. Arvelateren skal også kunne fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven, men råderettsbegrensningene kan gjelde bare frem til livsarvingen fyller 25 år. Som etter gjeldende lov er det dessuten en viss adgang til å gjøre livsarvingen arveløs hvis livsarvingen har begått en straffbar handling mot arvelateren eller arvelaterens nærmeste familie. Et slikt testament må være stadfestet av Kongen (delegert til Statens sivilrettsforvaltning).

Formkrav for opprettelse av testament

Formkravene for opprettelse av testamenter videreføres i det vesentlige. Testamentet skal fortsatt være skriftlig, testator må underskrive testamentet, og to vitner må bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede. Regelen i gjeldende lov om at vitnene må være til stede sammen, er ikke videreført. Lovteksten er også forenklet ved at kravet om at vitnene må være godtatt av testator, og at de skriver under etter testators ønske, er sløyfet. 

Utgangspunktet etter gjeldende arvelov om at testamenter skal tolkes i samsvar med det testator mente videreføres. I tillegg er det inntatt i loven enkelte supplerende tolkningsregler som gjelder hvis det ikke er grunn til å tro at testator mente noe annet. Det er to innholdsmessige endringer i disse reglene. Den ene endringen gjelder en livsarvings rett til å tre inn i en testamentsarvings sted hvis testamentsarvingen dør før arvelateren. Den andre endringen gjelder tilfeller der en ektefelle eller samboer er innsatt som arving i et testament, og samlivet tok slutt før testator døde. Tolkningspresumsjonen går da ut på at arveretten faller bort.

Loven fastsetter videre at det er et vilkår at den som skal ta arv, må leve eller være unnfanget ved arvelaterens død, og at et barn som er unnfanget, men ikke født ved arvelaterens død, må fødes levende for å ta arv. Reglene i gjeldende lov om «utsatt arvefall», som innebærer at arvelateren i testament i en viss utstrekning kan innsette arvinger som ikke er født eller unnfanget ved arvelaterens død, videreføres ikke.

I likhet med gjeldende lov inneholder den nye loven forbud mot avhendelse av og annen forhåndsdisponering over fremtidig arv.  Det blir imidlertid mulig å lage avtaler mellom arvingene om fordelingen av gjenstander på et fremtidig skifte. En slik avtale vil ikke kreve samtykke fra arvelateren men så er også det arvingen kan love i forkant begrense til å gi avkall på arven. Arvingen kan ikke overføre rettighetene som arving.

Avkortning av arv

Etter gjeldende arvelov skal det gjøres avkorting i en livsarvings arvelodd dersom arvelateren har fastsatt dette eller det ellers blir godtgjort at avkorting vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Den nye loven beslutter at det skal foretas en avkorting i arven hvis dette var satt som en betingelse for den økonomiske ytelsen arvingen mottok. Det vil være en klar fordel for det fremtidige skifteoppgjøret at en slik betingelse har kommet til uttrykk skriftlig. 

Ønsker du bistand med opprettelse av testament, ta kontakt med Malm på 94 85 21 22 eller kontakt oss på post@malmadvokatfirma.no